Presses av miljøkrav og uforutsigbare politikere
Et tett befolket land med en stor husdyrproduksjon på et begrenset areal, møter store miljøutfordringer. Nå kommer kostbare miljøkrav og politiske mål om reduksjon i dyretallet.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Tre av fire melkekyr er på beite i Nederland. Beitesesongen varer fra sent i april til oktober.
Nederlandske melkebønder må ta et valg om de skal kjøpe fosfatkvoter og opprettholde produksjonen, redusere dyretall og ekstensivere produksjonen eller slutte med melk. Mange leter etter strategier som kan gi fortsatt lønnsom melkeproduksjon på gården, og for noen innebærer dette samarbeid med miljøorganisasjoner for å finne løsninger til felles beste. På de neste sidene presenterer vi fire melkebruk som har tatt ulike strategiske valg for å fortsette som melkeprodusenter. Økonomisk er det særlig kjøp av fosfatkvoter og økte kostnader for å bli kvitt overskudd av husdyrgjødsel som svir. Kjøp av fosforkvoter til over 9 millioner norske kroner er heftig selv om du melker 300 kyr. Men som bonden sa: Alternativet hadde vært å halvere besetningen.
Kostbare miljøkrav
Lønnsomme modeller for melkeproduksjon i et tett befolket land var satt som tittel på årets EDF-kongress (European Dairy Farmers) som ble arrangert i Zwolle i Nederland. Et land som er omtrent 30 mil langt og 18 mil bredt skal huse en befolkning på 17,7 millioner, over 14 000 melkebruk pluss store bestander av gris og fjørfe. Produksjonen av husdyrgjødsel har lenge vært større enn arealet kan tåle. Fram til 2026 fases unntakene fra EUs vanndirektiv ut, og kostnadene med å kvitte seg med gjødsla en ikke kan bruke på egen gård vil bli store. Fra å kunne gjødsle enga med 25 kg nitrogen pr. dekar blir dette redusert til 17 kg fra 2026. Samtidig har melkebøndene, men ikke ammekubøndene, måtte kjøpe kostbare fosfatkvoter for å kunne opprettholde produksjonen. Med en pris på ca. 150 euro pr. kg fosfat og en produksjon på 45 kg pr. ku og år vil det koste anslagsvis NOK 77 000 å øke besetningen med ei ku - eller slippe å redusere med ei ku.
Det kommer mer
.jpg)
Seniorforsker ved universitetet i Wageningen Alfons Beldman mente «vente og se» også er en strategi, men i løpet av et år eller to må du ta en beslutning om strategi.
Fram til 2030 skal ammoniakkutslippene reduseres med 41 prosent sammenlignet med 2019. Videre skal metanutslipp fra torvjord reduseres med 30 prosent. Samtidig er det krav til biodiversitet, beiting, bruk av antibiotika og dyrevelferd som bøndene også må tilpasse seg.
Tap av konkurransekraft
De nederlandske melkebøndene som er med i EDF betaler i snitt NOK ca.1 000 pr. dekar leiejord og ca. NOK 320 i timen for arbeidshjelp. Med dette ligger de helt i kostnadstoppen i Europa og mister konkurransekraft til andre land. Mens land som Irland profiterer på lave kostnader (low input) og Danmark på effektiv produksjon (high output), havner Nederland litt imellom med høye kostnader som ikke matches av høye produksjonsinntekter. Fortsatt er det økt produktivitet (økt kg EKM pr. hektar) og skala (utvidet produksjon) som er resepten for å vanne ut de økte kostnadene og få til overskudd.
Positive markedsutsikter
Etterspørselen etter meieriprodukter øker globalt, men kravene til bærekraft, klima og biodiversitet i produksjonen vil øke. Hovedoppgaven til melkebøndene vil være å foredle gras og biprodukter til høyverdig protein. Utfordringen er å finne modeller som forener kravene samfunnet stiller til produksjonen, med en akseptabel økonomi for produsentene. 2022 var et festår for europeiske melkeprodusenter med rekordhøye melkepriser. Nå er festen over, men som det ble sagt fra flere på EDF-kongressen vil det alltid være muligheter. Det gjelder å være positiv og endringsvilling og se mulighetene.
EDF – forening av og for melkeprodusenter
European Dairy Farmers (EDF) er en forening for melkeprodusenter i Europa (men har også medlemmer fra Canada). Målet er nettverksbygging, informasjonsutveksling basert på data, inspirasjon og skape verdier både for melkebønder og samfunnet. EDF skal være en øyeåpnere for alle som ønsker å lære om hvordan andre driver bærekraftig melkeproduksjon. Mer enn 70 prosent av medlemmene skal til enhver tid være aktive melkeprodusenter. Både Sverige, Danmark og Finland har nasjonale EDF-grupper, men så langt har vi ikke det i Norge.
Økonomiforskerens råd
Alfons Beldman har ledet flere forskingsprosjekter relatert til bærekraft, økonomi og entreprenørskap melkeproduksjonen. I sitt innlegg på EDF-kongressen kom Beldman, som er tilknyttet universitetet i Wageningen, med noen klare råd til melkeprodusentene. Han advarte mot å kjøre videre på den gamle strategien i en tid der verden er i endring. - Å være blant gårdene med best økonomisk resultat er ingen garanti for suksess i framtida hvis du ikke evner å tilpasse deg endringer rundt deg, sa Beldman. Til slutt handler det om «Survival of the fittest » - det betyr ikke at den sterkeste overlever, men den som er best til å tilpasse seg. Han advarte mot for kjappe beslutninger i en vanskelig tid. - Vente og se er også en strategi, men du kan ikke vente i fem år – bare ett til to år, mente økonomiforskeren. Han la til at melkebonden må analysere sin egen situasjon. Hvorfor er du melkebonde? Hva er dine sterke sider? Hva er sterke og svake sider ved gården? Hva er nøkkeltrendene i markedet, blant politikerne og i samfunnet? Og til slutt: Utvid horisonten ved å hente input utenfor ditt eget nettverk.
Melkeproduksjon i Nederland (Zuivelnl, 2022)
14 700 melkebruk
1,6 millioner melkekyr
Avdrått på 8 930 kg
107 kyr i snitt pr. besetning
32 prosent av melkebrukene har melkerobot
Melkepris ca. 45 eurocent (NOK ca. 5,15), 55 eurocent for økomelk (NOK ca. 6,30)
Prosent bruk som beiter: 83,9 (gjelder nederlandske EDF-medlemmer)
Tett med folk og dyr
Drøvtyggere og gris, dyreenheter pr. hektar landareal: 1,45 (Danmark 0,86)
Innbyggere pr. hektar landareal: 5,3 (Danmark 1,4)